Jeg sier ofte - jeg er ikke født sporty, det er noe jeg streber etter å være hver dag. Riktignok kommer jeg fra en familie der søndagsturer var obligatorisk, men der stopper det og.
Mitt årskull må ha vært historisk dårlig i forhold til å starte med breddeidrett. Mens jentene i nabokommunene gjorde det svært bra, så lot vi være å spille fotball og handball så lenge vi kunne. Vet ikke hva som skjedde da vi startet i 7.klassen, men da fant vi ut at vi skulle bli fotballspillere. Med godt mot startet vi treninger med og uten ball, men resultatene uteble. Kan huske kamper der vi tapte 17-0 mot burfjord, 23-0 mot Nordreisa og sånn fortsatte det mot de fleste Nord Troms kommunene. Laget fikk fort kjennskap til mottoet: TAP OG VINN MED SAMME SINN. Og humøret var alltid på topp! Faktisk så var humøret bedre etter et stort tap, enn da vi endelig vant. Ja for hvordan i alle dager skulle vi takle den nye vinnertrenden? Vel, den bekymringen kunne vi spart oss for. Vinnergleden ble kortvarig, og vi var tilbake i samme spor. Men, selv med nærmest bare tap, så hadde vi et utrolig godt lagsamhold og humør :)
Vi la opp etter ungdomsskolen, og jeg tror ingen har savnet de unge lovende fotballstjernene som vi var. På handballbanen lyktes vi derimot bedre. Panserrekke i forsvar og noen kjappe scoringskaniner var en god kombinasjon. Men, skal innrømme at det var tidsfordriv i mangel av andre idrettstilbud.
Derfor sier jeg: ære være SATS! Det er viktig å holde seg i aktivitet - det viktigste er å holde på med noe man liker. Og det er også poenget mitt med å fortelle om de fantastiske lagpresentasjonene våre. Vi hadde det gøy, vi holdt oss i noenlunde form og vi fikk et positivt forhold til å være i aktivitet!
Fem treningsøkter i uka, tar du utfordringa?
Kristina
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar