FrP ønsker å rasere kulturtilbudet i Troms

Fylkesordfører

Jeg er stolt av å tilhøre et parti, arbeiderpartiet, og en flertallskoalisjon som tydelig anerkjenner og satser på kultur. Andre parti i denne salen, som har fremlagt eget alternativt budsjett - FrP, legger opp til en rasering av kulturtilbudet og kulturlivet.

I FrPs alternative budsjett skal kultursektoren i 2012 reduseres med 3,625 millioner, og henholdsvis 8,301 millioner i 2013, 8,326 millioner i 2014 og 8,326 millioner i 2015.

Samlet sett: 28,578 millioner de neste fire årene.

Ja, og hvor skal FrP kutte i kulturbudsjettet i Troms?

1) Det er vel ingen overraskelse at FrP kutter og omdisponerer midler som er budsjettert til samisk språk, kulturkompetanse og kulturaktiviteter. Det ser vi til stadigheter her i fylkestinget og nylig i Tromsø kommune.

Jeg synes det er trist at FrP systematisk motarbeider samarbeidsavtalen vi har med Sametinget, og registrerer at FrP ikke ønsker å ivareta minoritetenes behov.

2. Kutt i kunstformidling.
Samlet sett et kutt på 6 millioner de fire neste årene. Kunstformidling omhandler bl.a den kulturelle skolesekken, søkbare frivillighetsmillioner,tilskudd til festivaler og Riddu Riddu.

Med FrPs budsjettforslag vil det frivillige kulturlivet bli hardt rammet, men registrerer at det ikke er så viktig for FrP at det er et godt kulturtilbud i hele Troms.

3. Kunstproduksjon.
- 3,5 millioner i kutt over fire år til Nordnorsk opera- og symfoniorkester.
- 1,75 millioner i kutt over fire år til Dansearena Nord.

Kulturkompetanse er viktig, og vi må bygge opp kompetanse i nord. FrP vil ikke være med på dette, og kutter drastisk i kulturinstitusjonen Nordnorsk opera- og symfoniorkester.

Det som forundrer meg, er kuttet til Dansearena Nord. Dansearena Nord eies av de tre nordnorske fylkeskommunene, samt Hammerfest kommune. Formålet er bl.a
- å være et regionalt kompetanse- og nettverkssenter for dansekunst i Nord Norge.
- Bidra til utvikling av dansekunst i Nord Norge i samarbeid med andre kunstformer.

Dansemiljøet i nord er ikke det største, men ved flere anledninger har vi sett at nordnorske dansere leverer kvalitetsforestillinger.

F.eks Reindans som hadde premiere under Riddu Riddu, holdt flere forestillinger, vært på turne i Finnmark og er en publikumssuksess.

Det er to unge nordnorske jenter som står bak, skapt noe og dette har de fått støtte fra Dansearena Nord. Dette vil Arbeiderpartiet se mer til, FrP mindre.

I løpet av den neste fireårsperioden ønsker altså Fremskrittspartiet å kutte 28,578 millioner i kulturbudsjettet i Troms.

Når vi vet at hver kulturkrone generere en ringvirkning til det femdoblete, blir det ikke lettere å forstå kuttene.

Jeg et glad det er vi som sitter i posisjon, ellers ville vi gått i møte mange grå dager i Troms uten et like rikt og levende kulturliv. Det er bare å slå fast - FrP ønsker en systematisk nedbygging av kulturbudsjettet i Troms!



- Posted using BlogPress from my iPhone

Fritt skolevalg er frihet for de få.

Troms fylkeskommune har en inntaksordning til de videregående skolene som baserer seg på geografisk styring av elevene. Høyre og FrP ønsker å endre dette. De vil innføre fritt skolevalg, som for øvrig er en politisk tilsnikelse for det bedre dekkende ordet, karakterbasert inntak. Karakterbasert inntak er ytterligere ett eksempel på høyresidens eliteskoletenking.

Det ble utført en spørreundersøkelse om fritt skolevalg blant fylkets 10. Klassinger våren 2008. Denne undersøkelsen omhandler hva elevene hadde valgt dersom de fikk velge fritt hvordan skole de ville. Undersøkelsen viser for eksempel at nesten 45% av elevmassen som deltok i undersøkelsen i Nord-Troms, ville søkt seg ut av regionen. Ikke på grunn av at fagtilbudet er for dårlig i regionen, men på det grunnlaget at de vil bort fra Nord Troms. Dersom dette hadde vært realiteten, ville elevgrunnlaget til Nord Troms videregående skole bli drastisk redusert. En videre konsekvens av dette ville kunne være kroken på døren for den videregående skolen i Nord-Troms.

Fritt skolevalg eller karakterbasert skolevalg som det egentlig heter, gir en frihet for få og ufrihet for mange. Ved å gå vekk fra geografisk styring av elevene I den videregående skolen kan vi risikere å sitte igjen med kun sentrumsnære skoler og at elever tvinges til å flytte hjemmefra mot sine egne ønsker. Ungdommene som da er fra Tromsø og har søkt seg inn på skole i Tromsø, men som ikke har gode nok karakterer, risikerer da å stå uten skoleplass eventuelt havne langt borte fra far og mor. Da må ungdom fra Tromsø, mot sin vilje, flytte fra sitt hjemsted til tross for at det tilbudet de søkte på, er på deres hjemsted. Alternativet måtte i så fall være å legge mange distriktsskoler for så å opprette flere videregående skoler i Tromsø. Dette er ikke ønskelig fra Arbeiderpartiets side.

For meg og Arbeiderpartiet er det viktig å gi elevene i Troms et godt videregående tilbud nærmest mulig hjemstedet sitt, samt at ungdommen i Troms får gå på den linjen de ønsker. Derfor mener vi ordningen med geografisk styring som vi har i Troms i dag, er en beste ordningen. Vi sikrer at ungdom får gå på skolen nærmest mulig hjemstedet sitt, nesten alle får oppfylt førsteønsket sitt og ikke minst - vi unngår å legge ned viktige distriktskoler.

Aktivitet skaper bolyst!

Mange kommuner i Troms opplever en flyttestrøm av ungdommer som søker lykken på de større plassene.  Vi er avhengig av at ungdommen reiser ut for å skaffe seg en utdanning og erfaringer - den store utfordringen er å få de samme unge hjem etter endt utdanning.

For å få dette til, er det viktig at både kommunene og fylkeskommunen er med på å skape bolyst ute i distriktene. Dette må gjøres blant annet gjennom å ha gode kultur- og idrettstilbud. De gode kultur – og idrettstilbudene kommer ikke av seg selv. Vi er avhengig av frivillige aktører som bidrar til at tilbudene drives. For å sikre gode rammevilkår for kultur og idretten, er det viktig å ha tilstrekkelige søkbare aktivitetsmidler tilgjengelig.  Derfor var og er  Arbeiderpartiet pådriver for å ha søkbare frivillighetsmidler  tilgjengelig gjennom fylkeskommunen.

I budsjettet for 2011 ble det avsatt 5 frivillighetsmillioner for inneværende år, og 5 millioner de tre neste årene. Dette utgjør 20 millioner. Dette er ei satsing vi i Arbeiderpartiet  vil videreføre også i fremtiden, da vi har troen på at aktivitet ute i distriktene skaper bolyst.

En måned etter natten til 23.juli..

Til alle mine fine AUFere - jeg er veldig glad i dere!

En måned etter natten til 23.juli strømmer minnene på.

”Noen trenger å gråte. Noen trenger å skrive. Noen trenger å tenke. Noen trenger å snakke. Noen trenger en psykolog. Noen trenger ei hand å holde i. Noen trenger en varm klem. Noen trenger bare at du er der for de... ”

22.JULI 2011

Dagen startet så fint. Jeg og Marianne, valgkampsekretæren vår, våknet tidlig om morgenen (med for lite søvn) på Riddusletta til strålende sol i et altfor varmt fjelltelt. Vi måtte sette oss ved elvekanten for å kjøle oss ned. Husker enda jeg sa til Marianne,  enda godt vi har en rolig ettermiddag der vi kan ta oss en middagshvil.

Vi fikk tilbud om å være med til den nye gangbrua i Kåfjord. Her kan du lese mer om brua - Gangbru. Lite visste vi da om det som skjedde i Oslo. Da vi kom tilbake fra turen og til en plass med dekning, tikket det inn smser og ubesvarte anrop på telefonen min. Regjeringskvartalet er bombet. Et angrep mot regjeringen. Et angrep mot demokratiet. Er det lille landet vårt okkupert? All verdens tanker besøkte meg, og på bilturen tilbake til Riddusletta hørte vi på radio og diskuterte hendelsen.

Riddusletta. En hel gjeng setter seg foran en mac utfor en lavvu. Følger med på oppdateringen fra regjeringskvartalet. Det er det vi har tilgjengelig av informasjonskanal siden vi er på festival. Det går en liten stund.  Jeg er innom twitter og ser noen tweets fra AUF-venner om at det skytes på Utøya. Tenker at det er noen som tuller. Seriøst, det kan da ikke være mulig. Regjeringskvartalet er sprengt, det er ille nok i seg selv. Så tikker det inn en sms med påfølgende telefonsamtale jeg aldri vil glemme fra min lillesøster. ” Ka skjer på Utøya?” Jeg ringer umiddelbart. Hun har hørt at det skytes der. Det ryktes at en er skutt. Jeg har vanskelig for å tro at det er sant, men skjønner det er alvor. Hun ville aldri ha tullet med meg om sånt. Så går jeg til gjengen som ser på nyhetene, sier hva jeg har hørt. De vil først ikke tro meg. Men, de ser på meg at jeg mener alvor.

Vi var mange samlet fra partiet på Riddu Riddu. Vi var spredt, men fikk varslet alle ganske raskt. Vi må samlet oss på en plass. Magefølelsen vår sa at dette var verre enn vi hadde lyst å anta. Troms hadde 40 ungdommer på årets Utøyaleir. Vi må få en oversikt over hvem som er der, var tidlig en prioritet. Likeledes å sende to fra partiet sørover, for å møte ungdommene våre når de kom til Sundvollen.  Selv fikk jeg jobben med å være pårørendekontakt og ta i mot telefoner.

Jeg er glad jeg ikke visste omfanget i det jeg tok første telefon. Interne lister ble laget. Intense og kaotiske timer hvor mange ikke var bekreftet. Vi hadde ikke total oversikt over hvem som var der.  På et tidspunkt var listen umåtelig lang. Jeg hold roen med å tenke på alle de ubesvarte anropene som kom inn mens jeg pratet med andre som sikkert hadde positive opplysninger.  Prøvde å ringe og sende de jeg visste hadde dratt på Utøya i år. Noen fikk jeg aldri svar fra. Det er så uvirkelig og vondt. Mediene meldte om at om lag ti var skutt på Utøya.

 Facebook var nyttig for å få ut informasjon og for å hente informasjon. At jeg i løpet av denne kvelden og natten mot 23.juli begynte å se konturene av hvem vi fortsatt savnet, gjorde meg stresset.  Det var en stemme inni meg som sa at jeg ville miste noen jeg var veldig glad i og veldig stolt av.  Like før midnatt sendte jeg ut smser til mange av de jeg er glad i, om at jeg er glad i de. Kråkesølv og Magnus Eliassen kom senere med en sang som beskriver mine følelser der og da og i ettertid. 

Å snakke med pårørende som savnet sine kjære barn 22.juli og den påfølgende natten, er de tøffeste timene i mitt liv. Mange var mine venner. Noen veldig gode venner. Noen av de beste, kom aldri hjem.

Natten ble lang. Vi var mange som var i sving. Vi satte opp telefonvaktsliste. Litt over tre fikk vi beskjed om at det ville komme en pressekonferanse snart. Den kom. Sjokket var stort for mange. Tallet for drepte på Utøya ble oppjustert til minst 80.  Det gikk et hjertesukk gjennom meg – vi vil aldri få alle våre 40 hjem levende. 80 ungdommer er over 10% av deltakerne.  Ventet på svar på smser jeg hadde skrevet, men tenkte at mange var fri for strøm og mange hadde mistet telefonene sine på flukten.

Prøvde å få noen timer søvn, og duppet av i en times tid. Men uroen i kroppen var for stor til å sove. Stemningen var under trykk. Alvoret snek seg sakte, men sikkert innover oss…

Den siste måneden har vært som en lang reise gjennom tåke. Tunge dager har det vært. Vi fikk en fullstendig savnet-liste. Det var oppturer og nedturer. Sorg og glede side ved side. Minnestunder. Partisamlinger. Organisering. Men, vanskligste av alt, begravelser. Det siste farvel.

Anders, jeg venter fortsatt på svar på smsen jeg sendte deg 22.juli. Jeg ser etter deg hver dag  på facebookchatten. Jeg leser gjennom smser. Jeg leser gjennom de lagrede facebooksamtalene vi har. Jeg gleder meg over alle de fine kommentarene du har skrevet under bilder, på statuser, på veggen min.  Ser på twitter. Minnes ditt engasjement. Jeg venter på at du skal ringe meg, der jeg sier ”Hei det er nattens dronning”, og der du sier ”Hei, det er bare MÆI”.  De lange samtalene våre er savnet om livets mysterier og andre uvesentlige områder. Jeg savner smilet ditt. Varmen din. Klemmene dine. Du var min AUF-gullgutt – en lillebror i AUF jeg ikke får glede meg sammen med igjen. Du var savnet lenge, håpet forsvant med dagene. Det er tatt lang tid å akseptere og forstå at du er borte. Jeg tror ikke jeg forstod det helt før navnet ditt ble lest opp på den nasjonale minnesermonien 21.august. Takk for alt beste Anders.

Simon, jeg vil aldri glemme min siste samtale med deg. Du fortalte om fremtidsplaner. Du snakket om Utøya. Du kommenterte at du ville savne meg på Utøya, siden jeg alltid hadde vært der så lenge du hadde vært med. Det er så trist å tenke på at vi aldri for oppleve Utøya sammen igjen. Aldri ta volley- og fotballpokalen hjem til Troms.

Du var og en av mine AUF-gullgutter. Jeg vet ikke om jeg sa det mange ganger nok hvor stor pris jeg satte på dine oppmuntringer og ros til meg. I fjor høst skulle vi på landsmøte i AUF sammen. Verken du eller jeg var helt fornøyd med havbruksnæringskapitlet. Det måtte vi gjøre noe med. Vi forfattet nye tekster, strøk ord og foreslo. Ditt engasjement var så oppriktig. Jeg savner det. Det vil alltid følge meg.

Gunnar, din reddende engel. Hvem fikk jeg låne pensumsbok hos når jeg ikke hadde de jeg trengte til hjemmeeksamen i statsvitenskap? Hvem fikset flybilletter? Hvem inviterte meg med på fotballtrening på Alfheim? Hvem hadde omsorg for alle? Eller hvem hadde lagde vanskelige quiz på samlingene i AUF? Du hadde så mange gode sider. Glemmer aldri samtalen du og Anders hadde i Bardu 11.juli 2011 da jeg var i Bardu for å få en oppdatering på kommunen. ”Her skal vi sitte en dag og styre.” Dere begge hadde et så stort hjerte for Bardu. Stolthet. Vil alltid huske deg.

Jeg er takknemlig for alle som kom hjem, men er dypt ulykkelig for de som ikke kom med livet i behold. Å forstå er umulig- det er vanskelig å akseptere at så mange er borte. Borte for alltid. Ikke til å tro. 

Dette var starten på den mørkeste perioden av mitt liv, men som har vist mange solglimt og farger underveis.

Siterer Helle Gannestad 

"Når en mann kan forårsake så mye ondt - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen"


Takk for alle klemmer, takk for all omsorg.


Ta vare på hverandre!


- Kristina

Hele folket i fysisk aktivitet

Jeg sier ofte - jeg er ikke født sporty, det er noe jeg streber etter å være hver dag. Riktignok kommer jeg fra en familie der søndagsturer var obligatorisk, men der stopper det og.

Mitt årskull må ha vært historisk dårlig i forhold til å starte med breddeidrett. Mens jentene i nabokommunene gjorde det svært bra, så lot vi være å spille fotball og handball så lenge vi kunne. Vet ikke hva som skjedde da vi startet i 7.klassen, men da fant vi ut at vi skulle bli fotballspillere. Med godt mot startet vi treninger med og uten ball, men resultatene uteble. Kan huske kamper der vi tapte 17-0 mot burfjord, 23-0 mot Nordreisa og sånn fortsatte det mot de fleste Nord Troms kommunene. Laget fikk fort kjennskap til mottoet: TAP OG VINN MED SAMME SINN. Og humøret var alltid på topp! Faktisk så var humøret bedre etter et stort tap, enn da vi endelig vant. Ja for hvordan i alle dager skulle vi takle den nye vinnertrenden? Vel, den bekymringen kunne vi spart oss for. Vinnergleden ble kortvarig, og vi var tilbake i samme spor. Men, selv med nærmest bare tap, så hadde vi et utrolig godt lagsamhold og humør :)

Vi la opp etter ungdomsskolen, og jeg tror ingen har savnet de unge lovende fotballstjernene som vi var. På handballbanen lyktes vi derimot bedre. Panserrekke i forsvar og noen kjappe scoringskaniner var en god kombinasjon. Men, skal innrømme at det var tidsfordriv i mangel av andre idrettstilbud.

Derfor sier jeg: ære være SATS! Det er viktig å holde seg i aktivitet - det viktigste er å holde på med noe man liker. Og det er også poenget mitt med å fortelle om de fantastiske lagpresentasjonene våre. Vi hadde det gøy, vi holdt oss i noenlunde form og vi fikk et positivt forhold til å være i aktivitet!

Fem treningsøkter i uka, tar du utfordringa?

Kristina

Fylkesvalglista 2011-2015

27.februar 2011 vedtok Troms Arbeiderparti fylkesvalglista 2011-2015. 

Vi stiller med et sterkt og sprekt lag, og personlig synes jeg det er meget bra at Arbeiderpartiet satser med 4 unge på topp 10! 

I dag har Arbeiderpartiet 12 av 37 representanter inne på fylkestinget i Troms - i tillegg har vi 3 i fylkesråder.

1. Svensgaard, Pia 1955 Tromsø 

Fylksrådsleder
2. Hansen, Knut Werner 1951 Karlsøy 
Fylkesordfører
3. Torbergsen, Kristina 1987 Skjervøy 
Fylkesvaraordfører
4. Linaker, Roald 1959 Bardu
5. Opsal, Kari-Anne 1967 Harstad
6. Jakobsen, Otto Mikal 1953 LO/Lenvik
7. Myrseth, Cecilie Terese 1984 Lavangen
8. Eilifsen, Trond Agnar 1990 AuF/Gratangen
9. Eide, Elin Dahlseng 1973 Tromsø
10. Jakobsen, Steffen 1987 Målselv
11. Søndergaard, Synnøve Johanne 1957 Harstad
12. Bongo, Torbjørn 1971 Tromsø
13. Hestdal, Sigrund 1957 Nordreisa
14. Henriksen, Martin 1979 Harstad
15. Ottesen, Eva 1965 Gratangen
16. Salomonsen, Hugo Henning 1964 Ibestad
17. Røds, Janne Kristin 1972 Tranøy
18. Mosli, Lars Klaus 1952 Balsfjord
19. Holst, Anette Sigrun 1972 Lyngen
20. Rasmussen, Kåre Lennart 1956 Sørreisa
21. Floer, Elsa Pauline 1942 Harstad
22. Johansen, Stian 1989 Kåfjord
23. Johansen, Elisabeth 1963 Karlsøy
24. Trondsen, Torbjørn 1948 Tromsø
25. Knutsen, Anne Kaja 1962 Torsken
26. Sarnes, Tommy Valter 1966 Lenvik
27. Kristoffersen, Christin 1973 Tromsø
28. Luther, Arne Martin 1940 Tromsø
29. Olsen, Liv Helland 1949 Målselv
30. Lauritzen, Einar Arne Andreas 1960 Skjervøy
31. Johansen, Torill Annie 1959 Bardu
32. Hansen, Viljar 1993 Tromsø
33. Illguth, Britt Sofie 1942 Tromsø
34. Larsen, Torbjørn Evald 1957 Kvæfjord
35. Siljebråten, Mari 1989 Bardu
36. Sæbø, Simon 1992 Salangen
37. Uteng, Silja Kristianne 1991 Lenvik

GODT VALG! :D

Verdens kuleste gymtime?

Dirigenter og rep.skap, kamerater!

Troms fylkeskommune har ansvar for den videregående skolen. Hver dag trår om lag 6000 ungdom rundt på våre skoler og følger en læreplan og tilhørende undervisningsopplegg. Målet er at vår undervisning skal ose av kvalitet og tilstedeværende elever.

Veldig mange i denne salen har hatt opplevelsen av å stå på startstreken for å løpe 60 meteren uten og helt vite hva målet med dette er. Følelsen har nødvendigvis ikke vært den beste, svetteperlen triller før startskuddet har gått og etter vel 10 sekund er det hele over.

Spørsmålet vi må stille er: Maner dette til fysisk fostring for våre ungdommer?

I 2009 var det 350 elever som fikk ikke vurdert i fag. 200 av disse fikk ikke vurdert i faget kroppsøving. 200 enkeltskjebner i Troms fikk ikke vitnemål eller stod i fare for å ikke få et vitnemål på sikt. Dette er ikke holdbart! Dette er bare et enkeltfag, men kroppsøving er et viktig fag som meg med flere ønsker mer av.  (les tidligere blogginnlegg om kroppsøving her. )

Folkehelse er et uttalt mål og til tross for at vi spiser sunnere og sunnere, blir vi feitere og feitere. Vi har ansvaret for 6000 elever, vi har muligheten til å påvirke og legge til rette for positiv holdning til fysisk aktivitet.

Dagens kroppsøvingsundervisning har stort potensial til å få alle med og mane til fysisk fostring. Her er vår arena, fylkeskommunens, for å gjøre noe systematisk med forebyggingsarbeidet.

Ønsker vi tilstander som vi leste om i Aftenposten om Osloskolen?

Der elever tok kroppsøving som privatist for å få karakter . Ungdommen tar en teoretisk vei til å få en kroppsøvingskarakter – det undergraver hele kroppsøvingsfaget.

Ingenting tilsier at situasjon er annerledes i Troms. Er dette slik vi mener kroppsøvingen skal organiseres?

Vi må tenke nytt! Vi må stå for en ny organisering.

Troms må gå foran!

I fylkestingsprogrammet vårt har vi vedtatt følgende:

Troms Arbeiderparti vil modernisere og forbedre kroppsøvingsfaget!